Mann på sparkesykkel

En gang i et tidligere liv tegnet jeg på flyplasser. Jeg tegnet folk som gikk og sto og satt. Og en mann på sparkesykkel. Så smart, tenkte jeg, det var lurt. Raskt fra den ene jobben til den andre. Effektivt og strømstille. En sånn kunne jeg tenkt meg. Så tenkte jeg ikke mer på det før for et år siden? Noe sånt. Svisj, sa det, og en mann på sparkesykkel suste forbi med 10 cm. klarering. På fortauet. Svosj og svisj sa det fra sparkesykler med hårsbredd klarering. På fisketorget. På Bryggen. På kaien utover til atelieret mitt. De har det travelt eller gøy. De kjører slalom mellom folk og hunder og ting som står stille. Ofte i flokker som ikke har vært borti trafikkopplæring eller oppdragelse.

Det er mye bra med sparkesykler. Unge kvinner suser gjennom natten og kommer trygt hjem. Bilen blir stående, byen er mer tilgjenglig og folk får mindre mosjon.

Allikevel, det hadde vært fint med noen regler, noe opplæring og retningslinjer. Så vi gående slipper å gå stivt i rett linje eller flakse ut i gaten eller operere inn øye i nakken.